Historie

Svartkrutt, feisel og bor

Den første industrielle virksomheten i Askim var Romsåsen gruver og Roms Nikkelværk som ble grunnlagt av Anders Zakariassen Dahl i 1866. Han var forsyningsoffiser og veibygger. På midten av 1860 tallet fikk han tillatelse til å ta ut prøver i Romsåsen. Disse ble analysert ved universitetet i Christiania og viste spor av nikkel. På den tiden var det allerede etablert flere nikkelverk rundt om i landet fordi prisen på verdensmarkedet var god og etterspørselen stor.  Norge var på denne tiden den største nikkelprodusenten i verden!

Med svartkrutt, feisel og håndbor ble mer omfattende prøver tatt ut fra ulike steder (skjerp). Nikkelforekomstene viste seg å være store nok for lønnsom gruvedrift. Roms Nikkelværk ble stiftet som et interesseselskap. Den første tiden var det 40-50 arbeidsplasser i gruvene, og når smeltehytta kom i full drift var det totalt ca 122 arbeidplasser ved nikkelverket. Høsten 1876 stanset driften, og nesten alle arbeidere ble oppsagt på dagen.  

Under 2. verdenskrig i april 1940 søkte lokalbefolkningen tilflukt i gruvegangene for å komme unna trefningene ved Fossum bru.

Resten av den spennende historien får du høre mer om på en guidet omvisning…

Anders Zakariassen Dahl

KULENORITT – Potetstein

Kulenoritt eller kulegabbro er det geologiske navnet på den meget sjeldne kulebergarten som finnes i Romsåsen.

Bergarten forekommer her i steiner opp til størrelse og form som en potet, derav det lokale navnet Potetstein, eller Potetesbjerget som gruvearbeiderene kalte den.

Dannelsen er fortsatt et geologisk mysterium. Bergarten er eruptiv, det vil si dannet under jordens overflate for ca 1000 mill. år siden. Teorien sier at Kulenoritten ble dannet av helt eller delvis oppsmeltede andre bergarter i et glødende magma som senere har størknet.

Kulene i vår forekomst ligger helt inntil hverandre, og rommet mellom dem er fylt med løsere grunnmasse som forvitrer, og kulene faller ut. Kulenoritt er registrert 100 steder i verden, 12 steder i Europa og kun tre steder i Norge der Romsåsen har den største forekomsten.

Forekomsten er vernet og det tillates ikke å banke dem ut av fjellet eller fjerne løse steiner fra området.

BYGDEBORG

Mot toppen av Romsåsen ligger rester etter en meget gammel bygdeborg, antakelig fra eldre jernalder. I Norge begynte jernalderen omkring 500 år f.Kr.

Romsåsen er til dels bratt, men på nordsiden går det en mer overkommelig sti til toppen. Topplatået har vært sperret med en kraftig mur av bruddstein og rundkamp, nå svært utrast og overgrodd, men den kan likevel følges over ca. 70 meter.

Helt oppe på toppen skal det også ha vært en gravrøys, men denne ble fjernet da Askim kommune bygde vannbasseng i 1930 årene.

Restene er fredet etter Kulturminneloven av 1978.

FOSSUM BRU

Gamle Fossum bru ble bygd i perioden høsten 1854 til mai 1856, og var en buebru i to spenn. Brua ble forsøkt sprengt i forbindelse med krigshandlingene i 1940. Konstruksjonen ble skadet, men brua ble likevel brukt fram til høsten 1944. En provisorisk hengebru ble så satt opp over den gamle brukonstruksjonen, og den ble brukt fram til nye Fossum bru ble åpnet i 1961

Brogalleriet består av en åpen 32 meter lang korridor med siderom og fjellhaller. I siderommene finner man i alt syv skyteskår, hvorav to med plass til mitraljøser

Ved Fossum bru lå det fra 10. april 1940 129 norske soldater under ledelse av Fredrik Solie i stillinger på Askimsiden for å hindre at tyske tropper kom over Glomma. Angrepet kom ved syvtiden om morgenen 12. april. Tyskerne gjorde gjentatte forsøk på å komme over elva utover dagen, men ble holdt nede av den norske ilden. Et forsøk på å krysse elva på isen gikk galt da forsvarerne like før hadde åpnet damlukene på Solbergfoss, og et ukjent antall tyskere druknet da flodbølgen brakk isen opp.12 norske soldater falt i kampene ved Fossum bru, et ukjent antall tyske soldater.

Lukk meny