Søk
 

Bildegalleri


Booking og forespørsler rettes til  Servicetorget - Askim Kommune på tlf: 69 68 10 00 eller e-post postmottak@askim.kommune.no

Forespørsel om aktiviteter for grupper kan sendes på e-post - romsasen@gmail.com

[Du står her: Info/Gruvens historie]

Svartkrutt, feisel og bor.

Romsåsen gruver og Roms Nikkelværk, var bygdas første industrielle virksomhet. Grunnlagt av Andres Zakariassen Dahl som var forsyningsoffiser og veibygger. Interessen for Romsåsen kom mens han var engasjert med utbyggingen av "chausseen" fra Kristiania på midten av 1850. Han var først og fremst ute etter skikkelig materiale til veidekket som det var stor mangel på. I Romsåsen fant han store mengder av et helt spesielt materiale, kulegabbro eller kulenoritt, som han trodde skulle egne seg ypperlig til formålet. Men erfaringene viste noe annet, "kuglerne" lå bare og rullet i veien og ga ikke noe stabilt veidekke. Prøveprosjektet ble derfor avsluttet. Men Anders ga ikke helt slipp på Romsåsen, han fikk på midten av 1860 tallet tillatelse til å ta ut prøver i Romsåsen. Prøvene ble analysert ved universitetet i Kristiania. Prøvene viste spor av nikkel, og på den tiden var det allerede etablert flere nikkelverk rundt om i landet, ettersom prisen på verdensmarkedet var god og etterspørselen stor.  Norge var på denne tiden den største nikkelprodusenten i verden.

Med svartkrutt, feisel og håndbor ble nye og mer omfattende prøver tatt ut fra ulike steder (skjerp). Nikkelforekomstene viste seg å være store nok for lønnsom gruvedrift. Roms Nikkelværk ble stiftet som et interesseselskap. Anders Zakariassen Dahl var hovedaksjonær og ansvarlig for driften de første årene. I 1868 kom driften i gang, men på et beskjedent nivå. Det ble kun tatt ut 65 tonn nikkelmalm første året. Det begynte med rene dagbrudd, og arbeidet foregikk for det meste om sommeren. Malmen måtte sorteres, lesses opp og fraktes med hest og kjerre til Bunnefjorden for utskipning.  Dette var godt betalt arbeid for lokale gårdbrukere. Driften de første årene , fra 1868 - 72 må betraktes som prøvedrift. Rapportene til bergmesteren i Kristiania viste beskjedne uttak, ikke mer enn 1.390 tonn nikkelmalm ble brutt i disse fem årene.

I 1872 kjøpte Anders Søndre Rom gård av Villem Aslaksens arvinger. Da var planer for utvidet drift allerede lagt. Et nytt eierselskap ble etablert slik at selskapet fikk den friske kapitalen de trengte,  for å realisere planene om å bygge et et eget "smelteværk".  Cand. Min. Lauritz Weidemann Meinich overtok som verksbestyrer og direktør. Han fikk ansvaret den videre utbyggingen. Da forsvant dagbruddene. Gruveganger og sjakter ble etterhvert "sprengt" inn fra Vestsiden av åsen. Et eget smelteverk sto ferdig i Hvervenbukta nede ved Glomma i 1873. Parallelt ble det bygget kontorer, adm.bygg og arbeiderboliger. Veien til Kykkelsrud ble også lagt om. På denne tiden var det 40-50 arbeidsplasser i gruvene, og når smeltehytta var i full drift var det total ca 100 arbeidplasser ved nikkelverket.  Forekomsten i Romsåsen ble utnyttet da nikkel hadde høykonjunktur og prisen var høy. Høsten 1876 stanset driften, nesten alle arbeidere ble oppsagt på dagen. For de fleste kom nedleggelsen og oppsigelsene svært overraskende. Fortvilelsen var stor, for det var ikke lett å skaffe nytt arbeid. I løpet av Oktober og November 1876 ble Roms Nikkelværk avviklet.  Et lite og hektisk industrieventyr i Kykkelsrud var over, men det var ikke det siste. Historien forteller om både mølle, sagbruk, tresliperi og dagens etablerte vannkraftverk, "Kykkelsrud" eid av Hafslund.

Totalt utvant nikkelverket i perioden 1868-76 tilsammen 26.000 tonn malm og stein. Dette ga til sammen 13.205 tonn nikkelmalm. Uttaket fordeler seg slik:

  • 1868:     68 tonn
  • 1869:   175 tonn
  • 1870:     75 tonn
  • 1871:   600 tonn
  • 1872:   475 tonn
  • 1873: 2380 tonn
  • 1874: 3105 tonn
  • 1875: 3500 tonn
  • 1876: 2830 tonn

Tilsammen: 13.205 tonn.

 

 

 

 

 

 

 

 


 

 
Nyheter:

Webdesign